Frk. Freia

Jeg er her, jeg har bare ikke tid til å blogge. Mye som skjer...samtidig som det ikke er mye som skjer, om dere skjønner? Er ikke alt jeg synes dere trenger å vite, og av og til er det så lite som skjer rundt meg at det er ikke noen vits å fortelle om. Nå er kjæresten også kommet hjem, så liksom blogging har ikke akkurat hatt prioritet heller. Og med kjæresten så kom svigermor og. Damen som aldri har vært lengre enn Kristiansand i sitt liv, og som er nå i Nord Norge, laaaaaaangt hjemmefra! Men koselig lell!

I tillegg begynner akvariet vårt å ta form. Fisker kommer og nå har vi vel strengt tatt nok fisk. Utrolig hvor snille folk er rundt omkring. Noen har vi fått, andre har vi betalt litt for. Så akkurat nå så surrer det en gurami, en palettciklide, en johannii malawi, fire stk juvelciklider (rød) og ti stk yngel med sverddrager. Såååå spennende. Jammen meg ser det ut som den ene juvelcikliden hoen er på tjukken, magen henns buler iallefall. Vi mangler litt planter, skulle hatt en rot eller to, og litt steiner til, men det ser ut som de trives for det. Yngelen av sverddrager er mellom 2 og 5 uker gamle. De største ser man jo, men de yngste må man lete godt etter. De bor i fødekaret sitt øverst i akvariet, for å overleve fra de andre.

 
Her er den ene hann juvelcikliden vår. Nydelige farger!

Yngelen av sverddrager!

Ellers har vi feiret 17.mai. Og denne gang utrolig nok i godt vær. Eller så godt som det kan være med vær i mai her. Solen skinte så vidt, men det fineste var at man verken hadde regn eller vind. Korpset kom med helikopter, og det var en stolt lilleramp som stod inni og ble tatt bilde av. Toget gikk vi i, med hoing og roping og mange andre barn. Lillerampen fant venninna si, og de gikk store deler av toget hånd i hånd. Så utrolig søtt. Lillerampen hadde tidligere vært med mormor i kirken, og det hadde gått alldeles fint. Resten av dagen så var lillerampen fryktelig opptatt. Han var med på konkurranser og forskjellige leker, og kom hjem med flere premier. Faktisk så mye premier at vi måtte hjelpe han å bære. Han hadde ikke tid til mer enn en is og litt brus. Travel liten mann. Vi fikk med oss talen for dagen, som også gir en en liten tankevekker. Dagen ble avsluttet med pinnekjøtt til middag, før vi måtte vende nesen hjem. En flott dag syntes vi alle.

Gårsdagen var regnfull. Skikkelig regnfull. Etter middag fylte jeg likså på med tente stearinlys hos oss. Litt koselig, selvom det merkes at vi ikke lengre har mørke kvelder. Resten av kvelden ble brukt til hekling. Jada, vi fortsetter der. Har 8 lapper av den nye runden med vognteppe jeg skal lage nå. Trenger noen til. Disse lappene er litt større både i mengde runder og garn. Bruker heklenål med str 3.75. Skulle egentlig vært 3.5, men jeg hadde heklet ett par lapper før det gikk opp for meg. Er ikke så store forskjellen egentlig.

Nå skal svigermor hvile litt, så skal vi ta oss en tur til lysstøperiet her!!!

Jeg er jo en sånn der hobbyfantast, og har vært ivrig broderinne i mange år. For dere som har fulgt med meg, så bestemte jeg jo meg for å lære å hekle. Og jada, jeg får det til. Iallefall sånne vongtepper og babytepper. Har en lue som jeg har begynt på, men som jeg har satt på vent. En annen lue gir jeg f*** i, pga den passet ikke engang guttungen min. Jeg har prøvd meg på flere ting, men til syvende og sist så ender det opp med vognteppe. Enkelt og greit, mulig jeg skal holde meg til sånn type bestemorruter en stund til. Jeg har funnet en litt annen stil på bestemorrutene og nå, mer formet som ett hexagon. Fungerer det og, samt at det er godt med litt annet. Her er noen bilder av den der heklingen min:

Det første babyteppe jeg fikk ferdig. Ett stort ett i god og varm ullgarn. Er på samme størrelse som helseteppene man får kjøpt i butikk. Heklet på nål nr.7.

Dette begynte jeg på først, altså slik jeg lærte meg å hekle. Perfekt som vognteppe. Dette også i ullgarn. Vaskemaskinvennlig sådan.

Siste prosjekt. Hexagon bestemorruter i ullgarn. Vet ikke helt ennå hvordan det blir til slutt.

I tillegg har jeg endelig fått innrammet ett brodert bilde jeg lagde før vi flyttet over i huset vårt som vi leier. Det var ment som en slags symbolsk greie for oss. Idag fikk jeg endelig kjøpt ramme, og etter å ha plagdes litt, samt at det er liiiiiitt skeivt så ble jeg ferdig, og her er resultatet:

Ellers så skjer det lite i grunn. Har skrudd sammens gjestesengen til gjesterommet. Noen timer med bannskap kan man si. Og jeg har vært såååå flink å skiftet gardiner i stuen og på kjøkkenet. Det er jo mai måned, og da er det på tide å skifte gardiner og slippe våren inn. På kjøkkenet ble det lette hvite blondelignende gardiner, samt at jeg skiftet jord på ildtoppene og agurk/paprika plantene. Det ble så fint. I stuen kom de grønne sommerlige gardinene opp. Jeg har jo vasket i vinduene og da, og ommøbelert på alt nipset og lysestaker. Er godt å kjenne våren er her. Skal skifte gardiner på rommet vårt også. Deilig!

Senere i kveldinga skal jeg stryke. Og da mener jeg stryke. Gardiner og duker. Har liksom ladet opp en hel haug. Så nå bærer det til pers. Snart da...

Denne helgen har vært litt absurd egentlig. Ting blir absurd og satt i ett annet perspektiv når man får en så vond beskjed som man fikk 04. mai. En man har blitt kjent med på godt og vondt døde fra vår verden. Denne mannen ble man kjent med på nettet. Bjørn. En mann som hadde levd ett tøft og strevsomt liv tidligere, som hadde kjempet og kjempet for å komme tilbake til hverdagen sin, og som hadde funnet sin tro på Gud. Bjørn var en fantastisk mann på mer enn en måte. Jeg fikk bare gleden av å møte han en gang. Men desto mer setter jeg pris på den gangen.

Vi hadde motorhavari på bilen, og han var en av få som faktisk tok turen for å hjelpe oss. Han og hans kone Mona. Det var ikke så mye han kunne hjelpe med, men han gav oss penger til redningsbil. Vi fikk en kort, men trivelig samtale med denne mannen. I ettertid sitter man og tenker på at man skulle kanskje ikke sagt de og de tingene. For Bjørn snakket ikke så mye mer med meg den siste tiden. Jeg fikk fulgt med på tiden hans før og etter slankeoperasjonen. Alle de gode tingene, men også de svært vonde tingene som kom med denne slankeoperasjonen. Det gikk så langt at ting gikk utover deres ekteskap. Men allikevel holdt dem sammen. En svært sterk kjærlighet dem imellom. Jeg hadde også en del heftige diskusjoner med han, men med som regel en avslutning på at ting ble vel sett på som forskjellig. Bjørn var en stor mann, bokstavelig talt. Men om han var en stor mann utvendig, så var han en desto større mann i hjertet sitt. Omtanke for alle og enhver. Ikke minst for "sønnen" sin i Afrika.

Det er i slike tider at en virkelig må sette seg ned og se på tingene i perspektiv. Man må ta vare på mennesker rundt seg. Man kan ikke ta noe for gitt. Ta vare på alle du er glad i, man vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg har gått inn i meg selv, og om jeg ikke var omsorgsfull og hengivende til dem jeg er glad i utgangspunktet, så er jeg det ennå mer nå. Jeg orker ikke miste noen. Mine tanker går til Bjørns etterlatte. Til hans familie og nærmeste venner. Men ikke minst også til hans kone Mona. Jeg vet hvor vondt det kan gjøre, men jeg kan allikevel ikke sette meg inn i Deres forhold og følelsesliv. Med dette sier jeg...:

Bjørn

Minnes i kjærlighet <3

Stem på mitt rom!

Stem på mitt bidrag i Jotex konkurranse "Design et rom"!

Skal sies det kjennes at man har hatt en opplevelsesrik dag. Kjenner det i kropp og hode, men allikevel, det har vært veldig godt. Dagen har startet med en lilleramp som kom lurende oppi senga mi for å kose i morgentimene, så etter litt kos var det opp og ordne seg, samt spise frokost. Lillerampen har ikke vært i barnehagen idag ettersom vi skulle til Bodø for å feire bursdag. Frokost ble inntatt med banan til "dessert". Så var det på med litt finere klær, finskjorte og dongeribukse, også fikk han jo ha joggesko på bena, så mye mye bedre enn støvler til tross for regn og snøsklett i dag. Kom oss til Bodø, jeg fikk ett par nye sko, bursdagsgave og kort ble handlet, før vi surret oss avgårde til nydeligste tantesnupp sin 1 årsdag. Tiden går så ufattelig fort. Han gikk jo 20 steg i dag, så nydelige blå øyne og de herligste bollekinn. En perfekt gutt på sin første bursdag. Gave ble gitt. Til og med lillerampen fikk forsinket bursdagsgave av onkel og tante. Lego er tingen. Han og tante satt å bygde lego en stund også. Lykke for en liten gutt! 

Etter bursdag møtte vi venninna mi og eldstemann. En tur innom Burger King som jeg forøvrig ikke har vært innom på mange år (og jeg skjønte nå hvorfor) for "middag". Gjorde det lettvint kan man si. S¨tok vi turen innom ett par butikker, før vi endte en liten tur på Paviljongen mens barna lekte og spurte ALL russen de så om russekort. Godt med muligheten for å kunne slå ihjel litt tid, samt nyte de solstrålene som etterhvert kom frem. Etter en kakao med krem, ble det en omvei for å kjøre dem hjem, før vi selv skulle få siste del på agendaen. Nemlig innom en annen venninne for å hente en seng. Seng til gjesterommet for å være helt presis. Den skal monteres i morgen, jeg kjenner INGEN steder at jeg gidder nå. Så bar det hjemover, akkurat i tide til barnetv. Nå er lillerampen lagt seg, og jeg skal gjøre ett par små ting. Som feks sette i oppvaskmaskinen og sette den i gang, før jeg setter meg ned og koser meg i sofaen med tvtitting, hekling og Pepsi Max i glasset. Er ikke så mye annet å finne på når en er alene for øyeblikket.

Ellers...ja...jeg gir meg ikke med de savnegreiene. Jeg er ensom jo. Haha, ikke ensom i den forstand, men det er trist når man er så alene disse dagene. Da blir man melankolsk. Jeg depper ikke. Bare føler meg litt trist. Godt at akkurat i disse dagene så er lillerampen med meg. Det hjelper mye. Jeg er jo fantastisk glad for at det finnes telefon. Ringe og sende sms opptil flere ganger om dagen. Snakk m avhengig av hverandre <3 Jeg elsker han <3

Vel, den er som alle andre dager for min del. Jeg ser ikke noe som helst forskjell. Men man kan jo tro at man har fri som de fleste andre, for da er det jo en fridag midt i uken, så tiden går liksom fortere. Det går  jo an å tro det om ikke annet. Jeg synes tiden går altfor sakte uansett. Ja, jeg er kosesyk, savnesyk, mannesyk, kjærlighetssyk, kyssesyk, blæææææææææææ, det meste. Savner kjæresten min veldig mye. Skal hente lillerampen idag, så da går tiden litt fortere. Vi har jo en del ting vi skal få gjort unna. Bursdagsfeiring til tante sin lille venn, som blir ett år. Vi skal på tur og lete etter flere steiner til akvariet, og kanskje finne oss en elv hvor vi kanskje finner noen røtter vi og kan ha. Og til helgen, ja da har jeg bestemt at lillerampen skal få ligge i vår seng sammens med meg. Jeg må jo ha noen å holde rundt. Også er det jo det ufattelig godt når man legger seg, at man blir mottatt med å bli strøket i håret eller på ryggen. Eller en liten en som sier, "Mamma, jeg er glad i deg, god natt!" . Satser også på at han blir glad for "ny" senga si. Gleder meg voldsomt uansett jeg.

For tiden så leter jeg febrilsk etter en ny sofa. Helst 3+2 seter. Men de man finner har man enten ikke mulighet til å få hentet eller så koster dem jo flykræsj. Med begrenset økonomi for vår del, så er det nemlig ikke så lett å få kjøpt seg sofa, iallefall ikke en splitter ny en. Godt det finnes folk som bytter ut ofte, som prøver å få solgt eller gitt vekk videre. Sofaen vi har er jo en sånn sjeselong i grått stoff fra Bohus. Men noe større dritt skal man lete lenge etter. Den er så nedsatt. Gir etter når man setter seg ned. Så man kan tydelig se hvor man har sittet en kveld feks. Også er det jo lite sitteplasser egentlig. Nærmer seg skattepenge-tid for flere, og da er det som regel mye enklere å få tak i "ny" sofa. Enkelte ganger skulle man hatt lappen til lastebil eller hatt muligheten for å eie en varebil. Ikke har man hengerfeste på bilen heller, så man kommer til kort uansett. Folk rundt omkring er jo heller ikke de som har muligheten, enten har de barn (les: syke), ikke hengerfeste, jobb, osv. Hva med å bare si at de ikke har lyst eller tid? Vi trenger ikke alskens unnskyldninger, og det nytter jo ikke om du bor på andre siden av landet, det var jo ikke det jeg evt spurte om.

Har hengt opp en maskin med nyvaskede klær, og vaskemaskinen er igang igjen. Tenkte å få samlet opp det som skal strykes, sånn at jeg slipper å dra frem strykebrettet og strykejernet hele tiden. Så skulle jeg vel kanskje ha funnet orken til å skifte gardiner i stuen og på kjøkkenet, det kommer det kommer. Må jo få litt vår/sommerfølelse til tross for at det FAKTISK kom snø ned i går kveld og i natt. Er det ikke typisk da. Men jeg gidder ikke legge om dekkene på bilen igjen, så satser på at det er forbipasserende. I tillegg så er siste frist for å legge om dekkene her i nord, akkurat i dag. Selvom man skal sko bilen etter vær- og kjøreforhold. Når jeg har ryddet så er det klart for å hente lillerampen, så får man se om håndleddet fungerer nok til å ta seg en heklerunde i kveld. Har ett håndledd som har tatt litt av i det siste. Fine hevelser og klarer ikke helt vri den. Samt ett kne som kanskje har sett bedre dager. Satser på at også det er forbigående. Jeg er ikke den som springer til legen så lett. En uting egentlig, men jeg ser ikke vitsen når man egentlig vet hva det er og man enten får en kortisonsprøyte og en sykemelding. Det er ikke det jeg er ute etter. Kortisonsprøyte fungerer ikke allikevel. Har gått med såpass mye vondter i årenes løp til at jeg legger sånn merkbart mye til det. Litt vondt her og litt vondt der. Pytt pytt, setter meg ikke ned og griner av den grunn. Jeg er jo bare ett menneske, ett som kjenner en lever riktignok.

Fælt som jeg jabber idag da. Er vel ett tegn på at jeg har for mye fritid og at jeg er for mye alene for tiden. Jeg snakker jo til fiskene i akvariet for svingende. De gidder å høre på alt fjaset, ikke verst det. De er jo ikke døde ennå. Har jeg virkelig fått til noe her? Haha, den som venter får se tenker jeg. De har jo ikke vært i karet i en uke ennå. Men trives visstnok ser det ut som om.

Det er ikke bare bare å få fiskene til å stå i ro når man skal ta bilder liksom ^^ Hehe... *ironi*

Det har vært stille fra meg på en stund. Lite som skjer egentlig, og det er jo begrenset hvor mye dere skal høre om ukens tilbud i dagligvarebutikker, om hekling og alt klisset om meg og kjæresten. Men uansett, her er jeg igjen. For tiden ensom og i savnemodus. Men det ordner seg, når man bare tar en dag av gangen. Jeg vet jo at han kommer hjem igjen, og jeg vet jo at han må prioritere den "andre" familien sin også. Godt at han også gjør dette. Viser hvor mye kjærlighet han har å gi til alle rundt seg. Samtidig er det godt og vondt på samme tid å savne en person så sterkt. Jeg savner jo lillerampen min hele tiden, men det er også en helt annen type savn. Men det å kjenne hvor mye en savner en person, gjør at man får andre perspektiv på ting. Jeg vet så utmerket godt at dette er det rette. Det har jeg igrunn skjønt for lenge siden, men nå kjenner jeg at jeg lever og er, kjenner at ting er ekte. Kjærlighet <3

Om ikke annet så får man jo gjort forskjellige småting. Jeg har fått anskaffet "ny" seng til lillerampen. Som jeg har etter nøye leting etter skruer, klart å sette sammen, HELT på egen hånd. Jeg ble nesten så imponert av meg selv at jeg nesten ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Sengen ble nøysommelig skrudd sammen, la bunnen i, madrass oppå og har prøvelagt den. Etterpå var det på med sengtøy, legge bamsene i sengen hans. Byttet gardiner og ryddet til og med. Det gjør han som regel selv, men idag tenkte jeg at når jeg allikevel gjorde disse tingene, så kunne jeg rydde og. Pent ble det, og jeg gleder meg til å se reaksjonen hans.

Også har vi fått  fisk i akvariet. Ei snill jente i området her hadde 3 fisker hun trengte å bli kvitt. Så jeg tok imot, for akvariet var klart for fisker nå. Så nå svømmer en båndgurami, en palettciklide og en johannii malawi. Ser ut som dem koser seg. De har jo voldsomt god plass akkurat nå, men forhåpentligvis får vi noen flere etterhvert. Fant noen steiner som jeg har puttet nedi der, sammens med en bitteliten rot som jeg kjøpte på dyrebutikken. Plantene har vi hentet i Saltstraumen, ikke at det er så mange av dem, men de er der. De er bra pene disse fiskene. Jeg har vel aldri tenkt på fisker eller akvarium. Fisker er jo mat. Men med en kjæreste som har drevet med dette tidligere, så var det vel unngåelig at også jeg skulle bli bitt av interessen. Jeg har lest meg frem om fisker og utstyr. Har funnet en del fisker jeg gjerne vil ha, og faktisk er kjæresten enig med meg på noen av disse. Er mye fargerik fisk man har sett på. Så blir spennende dette. Men først må vi få fylt 250l akvariet før vi tenker lengre.

Skal faktisk ha biff til middag. Ikke at jeg er så glad i det. Men det er søndag og da er det kjøtt uansett. Prøvde sushien de har på Rema 1000 igår. Helt grei. Men husk å la den ligge litt i romtemperatur ellers blir risen tørr. Det fant jeg ut. Som sagt greit på smak, og ok pris, men jeg tror jeg heller går på restaurant og får servert skikkelig sushi!

Ja det er visst det...ville bare innom for å ønske dere det...vi er bortreist;)

Sånn føler jeg det i dag. Den siste uken har man liksom blitt litt for godt vant med å være litt for lenge oppe om kvelden, og litt for lenge soving om morgenen. Det tærer litt på kroppen. For i dag, skulle man plutselig stå tidlig opp for å få lillerampen i barnehagen, og det å stå opp uten så mye mer enn 5 timer med søvn var ikke bare bare. La meg med hodepine i går kveld, og den var der da jeg våknet og. Men smilet til lillerampen da jeg vekte han var mer enn nok sånn sett. Solen skinte så deilig også i det vi dro avgårde. Lillerampen i klær med Spiderman på, både buka og genseren, kjempestolt over de "nye" klærne. 

Var så glad for å få hentet lillerampen i går. Gjensynsgleden er stor hver gang. Og de gode varme kosene er fantastisk. Lillerampen har det med å spre glede rundt seg. Vi fikk handlet litt, sånt som melk, grønnsaker, poteter og brød, før vi kom oss hjem for å lage middag. Lillerampen var ute å lekte i mellomtiden. Mens vi småryddet litt samt lagde middagen. Menyen var ovnsbakt laks. Hadde nemlig fått noe laksefilet fra husverten vår. Denne la jeg i en form, med masse margarin og salt og pepper. Lot den stå å godgjøre seg i ovnen, men poteter, gulrøtter og kålrabi ble skrellet og satt på kok. Når det nærmet seg lagde vi litt Parsienne saus og da var middagen klar. Vi forspiste oss egentlig. Vi ble så altfor mette, og slett i grunn med dette hele kvelden. Lillerampen fikk sett på barnetv kl 18.00 og var i seng i normal tid. Mens vi voksne ryddet litt til innimellom reklamepausene på "Luksusfellen" på TV3. Ble rent og pent til slutt da. Og man kunne legge seg med god samvittighet. Fikk også vasket og hengt opp litt klær.

Idag. Tja. Hva skjer i dag da? Jo, egentlig ikke så mye. Tror faktisk jeg skal gå å legge meg litt. Få bukt med hodepinen min rett og slett. For den er ekkel og vond. Vet hva den kommer av, og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det!

Er ett norsk spillefilm prosjekt som handler om da Svartedauen og troll herjet gjennom Norge. Filmen spilles inn i Rogaland, og vi var heldige og fikk med oss deler av location deres i påskeferien vår. Spennende å gå gjennom slike virkelighetstroende områder som gir deg en følelse av at du er midt i denne tiden for mange mange hundre år siden. Det er flere kjente skuespillere med, stort sett norske da vel og merke, som feks Jørgen Langhelle og Sverre Anker Ousdal. Filmen ble satt litt på vent da ett filmcrew ble skylt på hav under innspilling og to ble savnet. Det er ennå ikke satt noen premieredato eller laget trailer til denne filmen.